Birøkt utgjør en forskjell i naturen, i landbruket og for alle dem som lærer våre minste husdyr å kjenne. Som leder av vår solide organisasjon, blir du en meget sentral person i denne bransjen. Du får frihet til å prege din egen arbeidssituasjon, du blir målt på antall fornøyde medlemmer, næringspolitiske resultater og at du skaffer prosjektmidler for å videreutvikle norsk birøkt. Du blir bransjens ansikt utad overfor medlemmer, myndigheter og publikum og du skal inspirere og engasjere disse. Du får dyktige kollegaer og tillitsvalgte, som du skal utvikle deg og organisasjonen sammen med.

 

Vi ønsker at du har noe organisasjonserfaring, at du motiveres av å få ulike team til å fungere bra og at du har en «grønn forståelse». Din evne til å levere og din økonomiske forståelse er viktigere enn kunnskap om bier og honningbransjen. Relevant høyere utdanning vil bli verdsatt.

 

Mer informasjon får du fra styreleder Marco Neven tlf.: 901 08 484.

Søknaden sendes på e-post til styrelederen: leder@norbi.no.

Norges Birøkterlag har ca. 4.000 medlemmer og opplever stor interesse for birøkt og god rekruttering både fra kvinner og menn. Vi er birøkternes faglige organisasjon. Om du har ett eller flere hundre bisamfunn, skal medlemskapet gi deg klare fordeler. Per i dag har vi 5 stillinger, og de fleste av våre mange aktiviteter er finansiert ved hjelp av prosjektmidler. De fleste er innen rekruttering og kompetanseheving, informasjon, avl, bihelse, og utgivelse av medlemsblad. Sekretariatet har kontorfellesskap med Honningcentralen SA i Birøktens Hus på Kløfta.

Vi søker i hel stilling en engasjert, strukturert og selvstendig

Generalsekretær/daglig leder

Birøkt i Norge

Golfstrømmen gjør Norge til et bra sted for å høste honning fra et stort antall planter. Fordi en så stor del av landet er utmark, vil også norsk honning få en variert smak etter hvor biene har hentet sin nektar. De aller viktigste plantene er villbringebær og røsslyng. Det produseres omtrent 1.200 tonn norsk honning i året, men mengden varierer mye etter hvordan sesongen utvikler seg.

Birøkt fasinerer uansett alder.Faktisk er det flere og flere som deler interessen med andre i familien. Mange bruker birøkt som en meningsfull og utviklende syssel etter at de har sluttet sitt aktive yrkesliv. Det at du aldri blir utlært og at biene bestandig overrasker deg med nye reaksjoner, gjør at du aldri går lei. Dessuten har du «fri» hele vinteren. Da møtes birøkterne til møter i lagene sine. Her går praten livlig om alle mulige temaer– innen birøkt, selvsagt.

Moderne birøktere forsøker å unngå sverming, men selv de aller beste i landet opplever at ett og annet bifolk, formerer seg via naturmetoden i løpet av året.  Norges Birøkterlag gir råd om både driftsteknikk og hvordan du forholder deg til svermer, sykdom og naboen som ikke er like opptatt av birøkt som du er. Bier er nyttedyr og de gjør ingen fortred som ikke forstyrrer dem direkte. Hvis en bie stikker deg, bøter hun selv med livet umiddelbart etter stikket.

Pollinering

Du vil arbeide i en næring som virkelig betyr noe for menneskene både i Norge og ute i verden. En tredel av all maten som produseres på jorda, er direkte eller indirekte avhengige av pollinerende insekter som honningbier. Verdien av pollineringen er mye større enn verdien av den honningen som høstes inn. I tillegg kommer verdien av at honningbiene også pollinerer de ville plantene ute i naturen. En birøkter er en del av samspillet mellom insekter og planter. Mange hevder at det å drive med bier, er som å dykke ned i en helt ny og annerledes verden.

Litt om organisasjonen

Norges Birøkterlag ledes av et styre som består av praktiserende birøktere. Organisasjonens øverste myndighet er årsmøtet som holdes hvert år i mars. Utover dette har birøkterne flere samlingspunkter gjennom året.

Hvert medlem betaler kontingent til sitt lokallag, som igjen er ordnet i fylkeslag. Det er for tiden 109 lokallag og 14 fylkeslag. Vi har birøktere i alle landets fylker og er stolte av trolig å være verdens nordligste birøktere.

Biene bruker feromonertil å spre tilhørighet innen bifolket. Det gjør de ved å åpne en liten kjertel på bakkroppen og bruse med vingene slik at feromonene fordeler seg til alle biene i samfunnet. Mange birøktere bruker mye tid på å studere bienes flukt ut og inn av bikuben. Det er beroligende og nesten meditativt å ta seg tid til disse studiene.

Dronningen du ser på bildeter i ferd med å stikke bakkroppen sin ned i en celle for å legge egg.I høysesongen på forsommeren legger hun opptil 2.000 egg i døgnet. Samlet veier disse mer enn hennes egen kroppsvekt. Inne i kuben er det totalt mørkt. Dronningens hoff styres ved hjelp av kjemisk kommunikasjon. Hvert bifolk har sin egen utgave.

Birøkterne er vitne til mekanismer i naturen, som er helt fremmed for de fleste. Her kryper en helt ferdig utviklet bidronning ut av cellen sin. Foran seg har hun inntil tre år som sjef for 60.000 arbeidere.Hun flyr normalt ut av kuben kun for å bli paret når hun er ung, og hvis hun leder en sverm ved naturlig foryngelse. Det er henne hele bifolket dreier seg om. 

Medlemmene

De fleste av våre medlemmer har birøkt som en kjær hobby som de beholder nær sagt livet ut. Vi opplever for tiden et taktskifte der flere og flere driver birøkt og honningproduksjon som næring. Markedsutsiktene for norsk honning må omtales som formidable. Samtidig forstår også unge mennesker nødvendigheten ved, og fasinasjonen av å ha bier. Dette gjelder både i byer og bygder. Av de mange som starter opp nå er kvinneandelen nær 50 prosent. Totalt er 30 prosent av våre medlemmer kvinner.

Samarbeidspartnere

Norges Birøkterlag legger stor vekt på å ha et tett og godt forhold til sine samarbeidspartnere.  I første rekke, er dette de landbrukspolitiske organisasjonene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det er også godt samarbeid med mange andre organisasjoner i og utenfor landbruket. Like viktige samarbeidspartnere er Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet både på Adamstuen og på Ås, og selvsagt Honningcentralen.

Generalsekretæren vårkommer til å arbeide mye med kompetanseheving av birøkterne. De fleste medlemmene våre har birøkt som hobby, men det finnes også en god del som har bier og honningproduksjon som næring og det settes et stort fokus på å øke antall birøktere som har dette som en større eller mindre del av sin inntekt. Også andre produkter fra biene kan være aktuelle inntektskilder. Uansett om ønsket er å redde verden eller å tjene penger på honning eller andre biprodukter, er gleden over å møtes like stor. I Norge er det et meget tett samarbeid birøkterne imellom.

Vi oppleverstort engasjementblant våre medlemmer. Samarbeidet om åutvikle økonomien i denne lille,men livsviktige næringener stor.

Næringspolitikk

Norges Birøkterlag skal være et tydelig og synlig talerør for å ivareta birøkternes interesser. Gjennom aktivt utadrettet arbeid mot politikere, beslutningstagere, samarbeidspartnere og andre som deler våre interesser skal vi til enhver tid søke å gi birøkteren best mulig rammevilkår.

Faglig virksomhet

Å skaffe til veie ny kunnskap ved å ta initiativ til og delta i forskning og utvikling, og formidle denne kunnskapen videre til medlemmene er en av hovedoppgavene til Norges Birøkterlag. Vi skal være ledende på avlsarbeid og sykdomsforebyggende arbeid på bier i Norge samt påvirket til utvikling og innovasjon.

Utvikling av snilleog svermtrege bier med høyt honningutbytte og god pollineringsevne er våreviktigste avlsmål.

Finansiering

Kontingenten fra våre 4.000 medlemmer utgjør omtrent 20-25 prosent av våre inntekter. De øvrige økonomiske midlene kommer fra ulike større og mindre prosjekter som vi selv tar initiativ til. Vi har et utstrakt internasjonalt samarbeid, både med EU og andre land. Våre prosjekter er en forutsetning for å gi medlemmene de nødvendige fordeler av medlemskapet sitt. Du blir den mest sentrale personen i arbeidet med å skaffe midler og å styre prosjektene i samarbeid med medarbeiderne. Ofte er aktive medlemmer også direkte involverte i prosjektene.

Når du åpner kubenfor aller første gang,blir du møtt av en helt ny verden. Biene har brukt over 100 millioner år på å tilpasse seg og samarbeide med ville blomster.Blomstene reklamerer fornektaren sin med flotte farger og mønstre. 

Det siste oppdraget enkeltbiengjør for samfunnet sitt er å fly ut å hente nektar og pollen. Når bien først har bestemt seg for en blomsterart, er hun tro mot denne til det ikke er mer å hente. Tilbake i kuben, forteller hun sine søstre om hvor de bør fly for å hjelpe henne med innsamlingen. Denne kommunikasjonen foregår ved hjelp av en dans. Ut av dansen, leser de andre retningen i forhold til sola, avstand, hvor mange planter det er snakk om og ikke minst hvilken kvalitet nektaren har. 

Bienes største samfunnsverdi ligger i det arbeidet de gjør ved å pollinere ulike nyttevekster. Med tilgang til nok bier, blir det rikelig med blåbær, tyttebær og bringebær i skogen. Det blir bedre kvalitet og større avlinger på epler, pærer, plommer og kirsebær. Oljevekstene i de gule åkrene på Østlandet og i Trøndelag blir også raskere modne og gir bedre avlinger. Biene våre pollinerer både kulturvekster og ville planter. De har en uvurderlig verdi for oss mennesker. Vi håper du vil søke stillingen som generalsekretær i Norges Birøkterlag. Da blir du en viktig brikke i det grønne arbeidetmed Norges minste, og kanskje viktigste, husdyr.

Kollegaer

Norges Birøkterlag holder til på Birøktens Hus på Kløfta. Vi eier eiendommen sammen med andelslaget Honningcentralen som omsetter omtrent 1.200 tonn honning årlig.

 

Vi har for tiden 4,5 årsverk med hver sine fagfelt:

Seniorrådgiver med lang erfaring i prosjektstyring, organisasjonsutvikling og birøktfaglige spørsmål, noe som gir deg verdifull hjelp hvis du ikke kjenner birøktbransjen spesielt.

Seniorrådgiver på avl og sykdom. Vi er heldige å ha en faglig sett meget sterk medarbeider på disse to fagområdene. Han arbeider i hele spekteret fra enkeltmedlemmene til viktige internasjonale arenaer.

 

Seniorrådgiver i opplæring, birøktfaglige spørsmål og organisering. Også her har vi en dyktig medarbeider som gjennomfører kampanjer rettet både mot publikum, medlemmer, interesserte og myndigheter. Rekruttering og opplæring er avgjørende for organisasjonens fremtid.

 

Kontorsekretær i 50% stilling med allsidige oppgaver og som bl.a. holder orden på medlemsregisteret og utsendelse av kursmateriell.

Der det er 10 birøktere,finnes det 11 meninger,heter det. Det positive er at birøkterne aldri går tomme for meninger, testinger og diskusjoner. Her diskuteres det om man bør ha to dronninger i en kube,eller bare én som er absolutt mest vanlig. Mange av meningene blir omtalt i bladet Birøkteren som kommer ut 11 ganger per år.Bladet blir grundig lest ogoppgis som en viktig årsak til åfortsette medlemskapet. 

Slik søker du

 

Birøkt fasinerer uansett alder.

Faktisk er det flere og flere som deler interessen med andre i familien. Mange bruker birøkt som en meningsfull og utviklende syssel etter at de har sluttet sitt aktive yrkesliv. Det at du aldri blir utlært og at biene bestandig overrasker deg med nye reaksjoner, gjør at du aldri går lei. Dessuten har du «fri» hele vinteren. Da møtes birøkterne til møter i lagene sine. Her går praten livlig om alle mulige temaer – innen birøkt, selvsagt.

Moderne birøktere forsøker å unngå sverming, men selv de aller beste i landet opplever at ett og annet bifolk, formerer seg via naturmetoden i løpet av året.  Norges Birøkterlag gir råd om både driftsteknikk og hvordan du forholder deg til svermer, sykdom og naboen som ikke er like opptatt av birøkt som du er. Bier er nyttedyr og de gjør ingen fortred som ikke forstyrrer dem direkte. Hvis en bie stikker deg, bøter hun selv med livet umiddelbart etter stikket.

Birøkterne er vitne til mekanismer i naturen, som er helt fremmed for de fleste. Her kryper en helt ferdig utviklet bidronning ut av cellen sin. Foran seg har hun inntil tre år som sjef for 60.000 arbeidere.

Hun flyr normalt ut av kuben kun for å bli paret når hun er ung, og hvis hun leder en sverm ved naturlig foryngelse. Det er henne hele bifolket dreier seg om.

 

Biene bruker feromoner

til å spre tilhørighet innen bifolket. Det gjør de ved å åpne en liten kjertel på bakkroppen og bruse med vingene slik at feromonene fordeler seg til alle biene i samfunnet. Mange birøktere bruker mye tid på å studere bienes flukt ut og inn av bikuben. Det er beroligende og nesten meditativt å ta seg tid til disse studiene.

Dronningen du ser på bildet

er i ferd med å stikke bakkroppen sin ned i en celle for å legge egg.

I høysesongen på forsommeren legger hun opptil 2.000 egg i døgnet. Samlet veier disse mer enn hennes egen kroppsvekt. Inne i kuben er det totalt mørkt. Dronningens hoff styres ved hjelp av kjemisk kommunikasjon. Hvert bifolk har sin egen utgave.

Generalsekretæren vår

kommer til å arbeide mye med kompetanseheving av birøkterne. De fleste medlemmene våre har birøkt som hobby, men det finnes også en god del som har bier og honningproduksjon som næring og det settes et stort fokus på å øke antall birøktere som har dette som en større eller mindre del av sin inntekt. Også andre produkter fra biene kan være aktuelle inntektskilder. Uansett om ønsket er å redde verden eller å tjene penger på honning eller andre biprodukter, er gleden over å møtes like stor. I Norge er det et meget tett samarbeid birøkterne imellom.

Vi opplever stort engasjement

blant våre medlemmer. Samarbeidet om å utvikle økonomien i denne lille, men livsviktige næringen

er stor.

 

Utvikling av snille

og svermtrege bier med høyt honningutbytte og god pollineringsevne er våre

viktigste avlsmål.

Bienes største samfunnsverdi ligger i det arbeidet de gjør ved å pollinere ulike nyttevekster. Med tilgang til nok bier, blir det rikelig med blåbær, tyttebær og bringebær i skogen. Det blir bedre kvalitet og større avlinger på epler, pærer, plommer og kirsebær. Oljevekstene i de gule åkrene på Østlandet og i Trøndelag blir også raskere modne og gir bedre avlinger. Biene våre pollinerer både kulturvekster og ville planter. De har en uvurderlig verdi for oss mennesker. Vi håper du vil søke stillingen som generalsekretær i Norges Birøkterlag. Da blir du en viktig brikke i det grønne arbeidet

med Norges minste, og kanskje viktigste, husdyr.

 

 

Når du åpner kuben

for aller første gang,

blir du møtt av en helt ny verden. Biene har brukt over 100 millioner år på å tilpasse seg og samarbeide med ville blomster. Blomstene reklamerer for nektaren sin med flotte farger og mønstre.

Det siste oppdraget enkeltbien

gjør for samfunnet sitt er å fly ut å hente nektar og pollen. Når bien først har bestemt seg for en blomsterart, er hun tro mot denne til det ikke er mer å hente. Tilbake i kuben, forteller hun sine søstre om hvor de bør fly for å hjelpe henne med innsamlingen. Denne kommunikasjonen foregår ved hjelp av en dans. Ut av dansen, leser de andre retningen i forhold til sola, avstand, hvor mange planter det er snakk om og ikke minst hvilken kvalitet nektaren har.

Der det er 10 birøktere,

finnes det 11 meninger,

heter det. Det positive er at birøkterne aldri går tomme for meninger, testinger og diskusjoner. Her diskuteres det om man bør ha to dronninger i en kube, eller bare én som er absolutt mest vanlig. Mange av meningene blir omtalt i bladet Birøkteren som kommer ut 11 ganger per år. Bladet blir grundig lest og oppgis som en viktig årsak til å fortsette medlemskapet.

Vi søker i hel stilling en engasjert, strukturert og selvstendig

Generalsekretær/

daglig leder