Birøkt utgjør en forskjell i naturen, i landbruket og for alle dem som lærer våre minste husdyr å kjenne. Som leder av vår solide organisasjon, blir du en sentral person i denne bransjen. Du får frihet til å prege din egen arbeidssituasjon, du blir målt på antall fornøyde medlemmer, næringspolitiske resultater og at du skaffer prosjektmidler for å videreutvikle norsk birøkt. Du får hyggelige og dyktige kollegaer og tillitsvalgte, som du skal utvikle deg og organisasjonen sammen med.

 

Vi ønsker at du har noe organisasjonserfaring, at du motiveres av å få ulike team til å fungere bra og at du har en «grønn» forståelse. Som daglig leder i en liten organisasjon må du regne med å gjøre mange ulike oppgaver – små og store, og det er viktig at du trives med dette.

 

Mer informasjon får du fra styreleder Vegard Sveiven på telefon 909 19 825.

Søknaden sendes på e-post til styrelederen: vegtomme@frisurf.no innen 15. januar 2019.

Norges Birøkterlag har ca 4200 medlemmer og opplever stor interesse for birøkt og god rekruttering både fra kvinner og menn. Vi er birøkternes faglige organisasjon. Om du har ett eller flere hundre bisamfunn, skal medlemskapet gi deg klare fordeler. Per i dag har vi 6 ansatte og mange av våre aktiviteter er finansiert ved hjelp av prosjektmidler. De fleste er innen rekruttering og kompetanseheving, informasjon, avl, bihelse og utgivelse av medlemsblad. Sekretariatet har kontorfellesskap med Honningcentralen SA på Kløfta.

Vi søker i hel stilling en engasjert, strukturert og selvstendig

Generalsekretær/Daglig leder

Birøkt i Norge

Golfstrømmen gjør Norge til et bra sted for å høste honning fra et stort antall planter. Fordi en så stor del av landet er utmark, vil også norsk honning få en variert smak etter hvor biene har hentet sin nektar. De aller viktigste plantene er villbringebær og røsslyng. Det produseres omtrent 1.200 tonn norsk honning i året, men mengden varierer mye etter hvordan sesongen utvikler seg.

Birøkt fasinerer uansett alder.Faktisk er det flere og flere som deler interessen med andre i familien. Mange bruker birøkt som en meningsfull og utviklende syssel etter at de har sluttet sitt aktive yrkesliv. Det at du aldri blir utlært og at biene bestandig overrasker deg med nye reaksjoner, gjør at du aldri går lei. Dessuten har du «fri» hele vinteren. Da møtes birøkterne til møter i lagene sine. Her går praten livlig om alle mulige temaer– innen birøkt, selvsagt.

Moderne birøktere forsøker å unngå sverming, men selv de aller beste i landet opplever at ett og annet bifolk, formerer seg via naturmetoden i løpet av året.  Norges Birøkterlag gir råd om både driftsteknikk og hvordan du forholder deg til svermer, sykdom og naboen som ikke er like opptatt av birøkt som du er. Bier er nyttedyr og de gjør ingen fortred som ikke forstyrrer dem direkte. Hvis en bie stikker deg, bøter hun selv med livet umiddelbart etter stikket.

Pollinering

Du vil arbeide i en næring som virkelig betyr noe for menneskene både i Norge og ute i verden. En tredel av all maten som produseres på jorda, er direkte eller indirekte avhengige av pollinerende insekter som honningbier. Verdien av pollineringen er mye større enn verdien av den honningen som høstes inn. I tillegg kommer verdien av at honningbiene også pollinerer de ville plantene ute i naturen. En birøkter er en del av samspillet mellom insekter og planter. Mange hevder at det å drive med bier, er som å dykke ned i en helt ny og annerledes verden.

Litt om organisasjonen

Norges Birøkterlag ledes av et styre som består av praktiserende birøktere. Organisasjonens øverste myndighet er årsmøtet som holdes hvert år i mars. Utover dette har birøkterne flere samlingspunkter gjennom året.

Hvert medlem betaler kontingent til sitt lokallag, som igjen er ordnet i fylkeslag. Det er for tiden 109 lokallag og 14 fylkeslag. Vi har birøktere i alle landets fylker og er stolte av trolig å være verdens nordligste birøktere.

Biene bruker feromonertil å spre tilhørighet innen bifolket. Det gjør de ved å åpne en liten kjertel på bakkroppen og bruse med vingene slik at feromonene fordeler seg til alle biene i samfunnet. Mange birøktere bruker mye tid på å studere bienes flukt ut og inn av bikuben. Det er beroligende og nesten meditativt å ta seg tid til disse studiene.

Dronningen du ser på bildeter i ferd med å stikke bakkroppen sin ned i en celle for å legge egg.I høysesongen på forsommeren legger hun opptil 2.000 egg i døgnet. Samlet veier disse mer enn hennes egen kroppsvekt. Inne i kuben er det totalt mørkt. Dronningens hoff styres ved hjelp av kjemisk kommunikasjon. Hvert bifolk har sin egen utgave.

Birøkterne er vitne til mekanismer i naturen, som er helt fremmed for de fleste. Her kryper en helt ferdig utviklet bidronning ut av cellen sin. Foran seg har hun inntil tre år som sjef for 60.000 arbeidere.Hun flyr normalt ut av kuben kunfor å bli paret når hun er ung, og hvis hun leder en sverm ved naturlig foryngelse. Det er henne helebifolket dreier seg om. 

Medlemmene

De fleste av våre medlemmer har birøkt som en kjær hobby som de beholder nær sagt livet ut. Vi opplever for tiden et taktskifte der flere og flere driver birøkt og honningproduksjon som næring. Markedsutsiktene for norsk honning må omtales som formidable. Samtidig forstår også unge mennesker nødvendigheten ved, og fasinasjonen av å ha bier. Dette gjelder både i byer og bygder. Av de mange som starter opp nå er kvinneandelen nær 50 prosent. Totalt er 30 prosent av våre medlemmer kvinner.

Samarbeidspartnere

Norges Birøkterlag legger stor vekt på å ha et godt forhold til våre samarbeidspartnere.  I første rekke er dette de landbrukspolitiske organisasjonene - Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Vi samarbeider også godt med mange andre organisasjoner i og utenfor landbruket.  De viktigste er Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og selvsagt Honningcentralen.

Generalsekretæren kommer til å arbeide mye med kompetansehevende tiltak for birøkterne. De fleste medlemmene våre har birøkt som hobby, men det er også mange som har bier og honningproduksjon som næring. Vi jobber aktivt for å øke antall birøktere som har dette som en større eller mindre del av sin inntekt, og honningproduksjonen i Norge er på vei opp. Også andre produkter fra biene kan være aktuelle inntektskilder. Uansett om ønsket er å redde verden eller å tjene penger på honning eller andre biprodukter, er gleden over å møtes like stor. I Norge er det et meget tett samarbeid birøkterne imellom.

Vi oppleverstort engasjementblant våre medlemmer.Samarbeidet om å utvikleøkonomien i denne lille,men livsviktige næringener stor.

Næringspolitikk

Norges Birøkterlag skal være et tydelig og synlig talerør for å ivareta birøkternes interesser. Gjennom aktivt utadrettet arbeid mot politikere, beslutningstagere, samarbeidspartnere og andre som deler våre interesser skal vi til enhver tid søke å gi birøkten best mulig rammevilkår.

Faglig virksomhet

En av hovedoppgavene til Norges Birøkterlag er å skaffe til veie ny kunnskap. Vi i tar initiativ til og deltar i forskning og utvikling, og formidler denne kunnskapen videre. Vi skal være ledende på avlsarbeid og sykdomsforebyggende arbeid på bier i Norge, samt påvirke til utvikling og innovasjon.

Utvikling av snilleog svermtrege bier med høyt honningutbytte og godpollineringsevne er våreviktigste avlsmål.

Finansiering

Kontingenten fra våre 4.200 medlemmer utgjør omtrent 20-25 prosent av våre inntekter. De øvrige økonomiske midlene kommer fra ulike større og mindre prosjekter som vi selv tar initiativ til. Vi har et utstrakt internasjonalt samarbeid, både innen EU og med andre land. Våre prosjekter er en forutsetning for å gi medlemmene de nødvendige fordeler av medlemskapet sitt. Du blir en sentral person i arbeidet med å gjennomføre ulike prosjekter i samarbeid med dine kollegaer. Ofte er aktive medlemmer også direkte involverte i prosjektene.

Når du åpner kuben for aller første gang,blir du møtt av en helt ny verden. Biene har brukt over 100 millioner år på å tilpasse seg og samarbeide med ville blomster.Blomstene reklamerer fornektaren sin med flotte farger og mønstre. 

Det siste oppdraget enkeltbiengjør for samfunnet sitt er å fly ut å hente nektar og pollen. Når bien først har bestemt seg for en blomsterart, er hun tro mot denne til det ikke er mer å hente. Tilbake i kuben, forteller hun sine søstre om hvor de bør fly for å hjelpe henne med innsamlingen. Denne kommunikasjonen foregår ved hjelp av en dans. Ut av dansen, leser de andre retningen i forhold til sola, avstand, hvor mange planter det er snakk om og ikke minst hvilken kvalitet nektaren har. 

Bienes største samfunnsverdi ligger i det arbeidet de gjør ved å pollinere ulike nyttevekster. Med tilgang til nok bier, blir det rikelig med blåbær, tyttebær og bringebær i skogen. Det blir bedre kvalitet og større avlinger på epler, pærer, plommer og kirsebær. Oljevekstene i de gule åkrene på Østlandet og i Trøndelag blir også raskere modne og gir bedre avlinger. Biene våre pollinerer både kulturvekster og ville planter. De har en uvurderlig verdi for oss mennesker. Vi håper du vil søke stillingen som organisasjonsmedarbeider i Norges Birøkterlag. Da blir du en viktig brikke i det grønne arbeidetmed Norges minste, og kanskje viktigste, husdyr.

Slik søker du

 

Birøkt fasinerer uansett alder.

Faktisk er det flere og flere som deler interessen med andre i familien. Mange bruker birøkt som en meningsfull og utviklende syssel etter at de har sluttet sitt aktive yrkesliv. Det at du aldri blir utlært og at biene bestandig overrasker deg med nye reaksjoner, gjør at du aldri går lei. Dessuten har du «fri» hele vinteren. Da møtes birøkterne til møter i lagene sine. Her går praten livlig om alle mulige temaer – innen birøkt, selvsagt.

Moderne birøktere forsøker å unngå sverming, men selv de aller beste i landet opplever at ett og annet bifolk, formerer seg via naturmetoden i løpet av året.  Norges Birøkterlag gir råd om både driftsteknikk og hvordan du forholder deg til svermer, sykdom og naboen som ikke er like opptatt av birøkt som du er. Bier er nyttedyr og de gjør ingen fortred som ikke forstyrrer dem direkte. Hvis en bie stikker deg, bøter hun selv med livet umiddelbart etter stikket.

Birøkterne er vitne til mekanismer i naturen, som er helt fremmed for de fleste. Her kryper en helt ferdig utviklet bidronning ut av cellen sin. Foran seg har hun inntil tre år som sjef for 60.000 arbeidere.

Hun flyr normalt ut av kuben kun for å bli paret når hun er ung, og hvis hun leder en sverm ved naturlig foryngelse. Det er henne hele bifolket dreier seg om.

 

Biene bruker feromoner

til å spre tilhørighet innen bifolket. Det gjør de ved å åpne en liten kjertel på bakkroppen og bruse med vingene slik at feromonene fordeler seg til alle biene i samfunnet. Mange birøktere bruker mye tid på å studere bienes flukt ut og inn av bikuben. Det er beroligende og nesten meditativt å ta seg tid til disse studiene.

Dronningen du ser på bildet

er i ferd med å stikke bakkroppen sin ned i en celle for å legge egg.

I høysesongen på forsommeren legger hun opptil 2.000 egg i døgnet. Samlet veier disse mer enn hennes egen kroppsvekt. Inne i kuben er det totalt mørkt. Dronningens hoff styres ved hjelp av kjemisk kommunikasjon. Hvert bifolk har sin egen utgave.

Generalsekretæren kommer til å arbeide mye med kompetansehevende tiltak for birøkterne. De fleste medlemmene våre har birøkt som hobby, men det er også mange som har bier og honningproduksjon som næring. Vi jobber aktivt for å øke antall birøktere som har dette som en større eller mindre del av sin inntekt, og honningproduksjonen i Norge er på vei opp. Også andre produkter fra biene kan være aktuelle inntektskilder. Uansett om ønsket er å redde verden eller å tjene penger på honning eller andre biprodukter, er gleden over å møtes like stor. I Norge er det et meget tett samarbeid birøkterne imellom.

Vi opplever stort engasjement

blant våre medlemmer. Samarbeidet om å utvikle økonomien i denne lille, men livsviktige næringen

er stor.

 

Utvikling av snille

og svermtrege bier med høyt honningutbytte og god pollineringsevne er våre

viktigste avlsmål.

Bienes største samfunnsverdi ligger i det arbeidet de gjør ved å pollinere ulike nyttevekster. Med tilgang til nok bier, blir det rikelig med blåbær, tyttebær og bringebær i skogen. Det blir bedre kvalitet og større avlinger på epler, pærer, plommer og kirsebær. Oljevekstene i de gule åkrene på Østlandet og i Trøndelag blir også raskere modne og gir bedre avlinger. Biene våre pollinerer både kulturvekster og ville planter. De har en uvurderlig verdi for oss mennesker. Vi håper du vil søke stillingen som organisasjonsmedarbeider i Norges Birøkterlag. Da blir du en viktig brikke i det grønne arbeidet

med Norges minste, og kanskje viktigste, husdyr.

 

 

Når du åpner kuben

for aller første gang,

blir du møtt av en helt ny verden. Biene har brukt over 100 millioner år på å tilpasse seg og samarbeide med ville blomster. Blomstene reklamerer for nektaren sin med flotte farger og mønstre.

Det siste oppdraget enkeltbien

gjør for samfunnet sitt er å fly ut å hente nektar og pollen. Når bien først har bestemt seg for en blomsterart, er hun tro mot denne til det ikke er mer å hente. Tilbake i kuben, forteller hun sine søstre om hvor de bør fly for å hjelpe henne med innsamlingen. Denne kommunikasjonen foregår ved hjelp av en dans. Ut av dansen, leser de andre retningen i forhold til sola, avstand, hvor mange planter det er snakk om og ikke minst hvilken kvalitet nektaren har.

Birøkterne er vitne til mekanismer i naturen, som er helt fremmed for de fleste. Her kryper en helt ferdig utviklet bidronning ut av cellen sin. Foran seg har hun inntil tre år som sjef for 60.000 arbeidere.

Biene bruker feromoner

Dronningen du ser på bildet

Generalsekretæren kommer til å arbeide mye med kompetansehevende tiltak for birøkterne. De fleste medlemmene våre har birøkt som hobby, men det er også mange som har bier og honningproduksjon som næring. Vi jobber aktivt for å øke antall birøktere som har dette som en større eller mindre del av sin inntekt, og honningproduksjonen i Norge er på vei opp. Også andre produkter fra biene kan være aktuelle inntektskilder. Uansett om ønsket er å redde verden eller å tjene penger på honning eller andre biprodukter, er gleden over å møtes like stor. I Norge er det et meget tett samarbeid birøkterne imellom.

 

Utvikling av snille

og svermtrege bier med høyt honningutbytte og god pollineringsevne er våre

viktigste avlsmål.

Bienes største samfunnsverdi ligger i det arbeidet de gjør ved å pollinere ulike nyttevekster. Med tilgang til nok bier, blir det rikelig med blåbær, tyttebær og bringebær i skogen. Det blir bedre kvalitet og større avlinger på epler, pærer, plommer og kirsebær. Oljevekstene i de gule åkrene på Østlandet og i Trøndelag blir også raskere modne og gir bedre avlinger. Biene våre pollinerer både kulturvekster og ville planter. De har en uvurderlig verdi for oss mennesker. Vi håper du vil søke stillingen som organisasjonsmedarbeider i Norges Birøkterlag. Da blir du en viktig brikke i det grønne arbeidet

Vi søker i hel stilling en engasjert, strukturert og selvstendig

Generalsekretær/

Daglig leder