Norges Birøkterlag er en organisasjon i utvikling som arbeider med landets viktigste husdyr, nemlig biene.
For å arbeide med prosjekter og å synliggjøre organisasjonen overfor medlemmene og samfunnet, søker vi deg som forstår utadrettet organisasjonsarbeid hvor du prioriterer de viktigste oppgavene og får dem gjort.
Dine aller beste egenskaper er at du er trygg som person, at du tør å foreslå det du tenker på, tar initiativ og blir en svært viktig del av vårt lille team. Vi tror du er uformell uten at du blir slurvete og at du noen ganger heller leverer mer arbeid, enn at du pirker på de siste detaljene, hvis de ikke er nødvendige. Du er kjent for å ha god formuleringsevne, at du byr på ditt gode humør og altså at du får jobben gjort i praksis.
Vi tror at du er ung, men etablert, og at du tidligere har så mye livserfaring, eller naturkunnskap, at du kan la deg motivere av møtepunktet mellom mennesker i alle aldre og bittesmå insekter med en kjempestor oppgave i å pollinere og å skaffe gyllen honning fra millioner av blomster. Hvilke fag du har studert etter videregående skole, er mindre viktig enn hvem du er og hva du virkelig har lyst til å jobbe med.
I Norges Birøkterlag møter du dyktige fagfolk og over 4000 medlemmer i alle aldre (i byene og på landet) som enten har birøkt som hobby eller næring. Uansett bakgrunn har vi én ting felles; gleden over bienes forunderlige verden.
Kan du tenke deg å vite mer om dette, burde du gjøre noe med det nå.
Ta kontakt med generalsekretær Jarle Bergsjø. Telefon 952 80 996 eller jarle.bergsjoe@norbi.no.
Norges Birøkterlag har ca. 4.000 medlemmer og opplever stor interesse for birøkt og god rekruttering både fra kvinner og menn. Vi er birøkternes faglige organisasjon. Om du har ett eller flere hundre bisamfunn, skal medlemskapet gi deg klare fordeler. Per i dag har vi 5 stillinger, og de fleste av våre mange aktiviteter er finansiert ved hjelp av prosjektmidler. De fleste er innen rekruttering og kompetanseheving, informasjon, avl, bihelse, og utgivelse av medlemsblad. Sekretariatet har kontorfellesskap med Honningcentralen SA i Birøktens Hus på Kløfta.
Golfstrømmen gjør Norge til et bra sted for å høste honning fra et stort antall planter. Fordi en så stor del av landet er utmark, vil også norsk honning få en variert smak etter hvor biene har hentet sin nektar. De aller viktigste plantene er villbringebær og røsslyng. Det produseres omtrent 1.200 tonn norsk honning i året, men mengden varierer mye etter hvordan sesongen utvikler seg.
Birøkt fasinerer uansett alder.Faktisk er det flere og flere som deler interessen med andre i familien. Mange bruker birøkt som en meningsfull og utviklende syssel etter at de har sluttet sitt aktive yrkesliv. Det at du aldri blir utlært og at biene bestandig overrasker deg med nye reaksjoner, gjør at du aldri går lei. Dessuten har du «fri» hele vinteren. Da møtes birøkterne til møter i lagene sine. Her går praten livlig om alle mulige temaer– innen birøkt, selvsagt.
Moderne birøktere forsøker å unngå sverming, men selv de aller beste i landet opplever at ett og annet bifolk, formerer seg via naturmetoden i løpet av året. Norges Birøkterlag gir råd om både driftsteknikk og hvordan du forholder deg til svermer, sykdom og naboen som ikke er like opptatt av birøkt som du er. Bier er nyttedyr og de gjør ingen fortred som ikke forstyrrer dem direkte. Hvis en bie stikker deg, bøter hun selv med livet umiddelbart etter stikket.
Du vil arbeide i en næring som virkelig betyr noe for menneskene både i Norge og ute i verden. En tredel av all maten som produseres på jorda, er direkte eller indirekte avhengige av pollinerende insekter som honningbier. Verdien av pollineringen er mye større enn verdien av den honningen som høstes inn. I tillegg kommer verdien av at honningbiene også pollinerer de ville plantene ute i naturen. En birøkter er en del av samspillet mellom insekter og planter. Mange hevder at det å drive med bier, er som å dykke ned i en helt ny og annerledes verden.
Norges Birøkterlag ledes av et styre som består av praktiserende birøktere. Organisasjonens øverste myndighet er årsmøtet som holdes hvert år i mars. Utover dette har birøkterne flere samlingspunkter gjennom året.
Hvert medlem betaler kontingent til sitt lokallag, som igjen er ordnet i fylkeslag. Det er for tiden 109 lokallag og 14 fylkeslag. Vi har birøktere i alle landets fylker og er stolte av trolig å være verdens nordligste birøktere.
Biene bruker feromonertil å spre tilhørighet innen bifolket. Det gjør de ved å åpne en liten kjertel på bakkroppen og bruse med vingene slik at feromonene fordeler seg til alle biene i samfunnet. Mange birøktere bruker mye tid på å studere bienes flukt ut og inn av bikuben. Det er beroligende og nesten meditativt å ta seg tid til disse studiene.
Dronningen du ser på bildeter i ferd med å stikke bakkroppen sin ned i en celle for å legge egg.I høysesongen på forsommeren legger hun opptil 2.000 egg i døgnet. Samlet veier disse mer enn hennes egen kroppsvekt. Inne i kuben er det totalt mørkt. Dronningens hoff styres ved hjelp av kjemisk kommunikasjon. Hvert bifolk har sin egen utgave.
Birøkterne er vitne til mekanismer i naturen, som er helt fremmed for de fleste. Her kryper en helt ferdig utviklet bidronning ut av cellen sin. Foran seg har hun inntil tre år som sjef for 60.000 arbeidere.Hun flyr normalt ut av kuben kun for å bli paret når hun er ung, og hvis hun leder en sverm ved naturlig foryngelse. Det er henne hele bifolket dreier seg om.
De fleste av våre medlemmer har birøkt som en kjær hobby som de beholder nær sagt livet ut. Vi opplever for tiden et taktskifte der flere og flere driver birøkt og honningproduksjon som næring. Markedsutsiktene for norsk honning må omtales som formidable. Samtidig forstår også unge mennesker nødvendigheten ved, og fasinasjonen av å ha bier. Dette gjelder både i byer og bygder. Av de mange som starter opp nå er kvinneandelen nær 50 prosent. Totalt er 30 prosent av våre medlemmer kvinner.
Norges Birøkterlag legger stor vekt på å ha et tett og godt forhold til sine samarbeidspartnere. I første rekke, er dette de landbrukspolitiske organisasjonene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det er også godt samarbeid med mange andre organisasjoner i og utenfor landbruket. Like viktige samarbeidspartnere er Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet både på Adamstuen og på Ås, og selvsagt Honningcentralen.
Organisasjonsmedarbeideren vår kommer til å arbeide mye med prosjekter og kompetanseheving blant medlemmene våre samt informasjonsvirksomhet tilaktuelle deler av samfunnet.De fleste medlemmene har birøkt som hobby, men en god del har også bier og honningproduksjon som. næring. Vi har fokus på å legge til rette for mer næringsrettet birøkt, selv om også hobbybirøktere skal føle seg hjemme i vår organisasjon. Birøkterne i Norge samarbeider tett uansett hvilken årsak de har for å ha bier. Derfor er det så viktig å skape nyttige og hyggelige møteplasser.
Vi oppleverstort engasjementblant våre medlemmer. Samarbeidet om åutvikle økonomien i denne lille,men livsviktige næringener stor.
Norges Birøkterlag skal være et tydelig og synlig talerør for å ivareta birøkternes interesser. Gjennom aktivt utadrettet arbeid mot politikere, beslutningstagere, samarbeidspartnere og andre som deler våre interesser skal vi til enhver tid søke å gi birøkteren best mulig rammevilkår.
Å skaffe til veie ny kunnskap ved å ta initiativ til og delta i forskning og utvikling, og formidle denne kunnskapen videre til medlemmene er en av hovedoppgavene til Norges Birøkterlag. Vi skal være ledende på avlsarbeid og sykdomsforebyggende arbeid på bier i Norge samt påvirket til utvikling og innovasjon.
Utvikling av snilleog svermtrege bier med høyt honningutbytte og god pollineringsevne er våreviktigste avlsmål.
Kontingenten fra våre 4.000 medlemmer utgjør omtrent 20-25 prosent av våre inntekter. De øvrige økonomiske midlene kommer fra ulike større og mindre prosjekter som vi selv tar initiativ til. Vi har et utstrakt internasjonalt samarbeid, både med EU og andre land. Våre prosjekter er en forutsetning for å gi medlemmene de nødvendige fordeler av medlemskapet sitt. Du blir en sentral person i arbeidet med å gjennomføre ulike prosjekter i samarbeid med dine kollegaer. Ofte er aktive medlemmer også direkte involverte i prosjektene.
Når du åpner kubenfor aller første gang,blir du møtt av en helt ny verden. Biene har brukt over 100 millioner år på å tilpasse seg og samarbeide med ville blomster.Blomstene reklamerer fornektaren sin med flotte farger og mønstre.
Det siste oppdraget enkeltbiengjør for samfunnet sitt er å fly ut å hente nektar og pollen. Når bien først har bestemt seg for en blomsterart, er hun tro mot denne til det ikke er mer å hente. Tilbake i kuben, forteller hun sine søstre om hvor de bør fly for å hjelpe henne med innsamlingen. Denne kommunikasjonen foregår ved hjelp av en dans. Ut av dansen, leser de andre retningen i forhold til sola, avstand, hvor mange planter det er snakk om og ikke minst hvilken kvalitet nektaren har.
Bienes største samfunnsverdi ligger i det arbeidet de gjør ved å pollinere ulike nyttevekster. Med tilgang til nok bier, blir det rikelig med blåbær, tyttebær og bringebær i skogen. Det blir bedre kvalitet og større avlinger på epler, pærer, plommer og kirsebær. Oljevekstene i de gule åkrene på Østlandet og i Trøndelag blir også raskere modne og gir bedre avlinger. Biene våre pollinerer både kulturvekster og ville planter. De har en uvurderlig verdi for oss mennesker. Vi håper du vil søke stillingen som organisasjonsmedarbeider i Norges Birøkterlag. Da blir du en viktig brikke i det grønne arbeidetmed Norges minste, og kanskje viktigste, husdyr.
Vi har for tiden 3,5 årsverk med hver sine fagfelt:
Generalsekretær/daglig leder: Administrasjon og ledelse, kontakt med styret og sentrale samarbeidspartnere, organisasjonsutvikling og strategisk arbeid.
Seniorrådgiver:
Prosjektstyring, organisasjonsutvikling og birøktfaglige spørsmål.
Seniorrådgiver:
Avl og sykdom. Arbeider fra enkeltmedlemmer til viktige internasjonale arenaer.
Kontorsekretær (halv stilling):
Medlemsregister, utsendelser, og mye annet.
Der det er 10 birøktere,finnes det 11 meninger,heter det. Det positive er at birøkterne aldri går tomme for meninger, testinger og diskusjoner. Her diskuteres det om man bør ha to dronninger i en kube,eller bare én som er absolutt mest vanlig. Mange av meningene blir omtalt i bladet Birøkteren som kommer ut 11 ganger per år.Bladet blir grundig lest ogoppgis som en viktig årsak til åfortsette medlemskapet.
Søk innen 15. mai til generalsekretær Jarle Bergsjø på epost: jarle.bergsjoe@norbi.no.
Eventuelt mer informasjon kan
du få fra Jarle Bergsjø på
Opphavsrett 2018 © Norges Birøkterlag
Webdesign: Kreative Typer
Birøkt fasinerer uansett alder.
Faktisk er det flere og flere som deler interessen med andre i familien. Mange bruker birøkt som en meningsfull og utviklende syssel etter at de har sluttet sitt aktive yrkesliv. Det at du aldri blir utlært og at biene bestandig overrasker deg med nye reaksjoner, gjør at du aldri går lei. Dessuten har du «fri» hele vinteren. Da møtes birøkterne til møter i lagene sine. Her går praten livlig om alle mulige temaer – innen birøkt, selvsagt.
Moderne birøktere forsøker å unngå sverming, men selv de aller beste i landet opplever at ett og annet bifolk, formerer seg via naturmetoden i løpet av året. Norges Birøkterlag gir råd om både driftsteknikk og hvordan du forholder deg til svermer, sykdom og naboen som ikke er like opptatt av birøkt som du er. Bier er nyttedyr og de gjør ingen fortred som ikke forstyrrer dem direkte. Hvis en bie stikker deg, bøter hun selv med livet umiddelbart etter stikket.
Birøkterne er vitne til mekanismer i naturen, som er helt fremmed for de fleste. Her kryper en helt ferdig utviklet bidronning ut av cellen sin. Foran seg har hun inntil tre år som sjef for 60.000 arbeidere.
Hun flyr normalt ut av kuben kun for å bli paret når hun er ung, og hvis hun leder en sverm ved naturlig foryngelse. Det er henne hele bifolket dreier seg om.
Biene bruker feromoner
til å spre tilhørighet innen bifolket. Det gjør de ved å åpne en liten kjertel på bakkroppen og bruse med vingene slik at feromonene fordeler seg til alle biene i samfunnet. Mange birøktere bruker mye tid på å studere bienes flukt ut og inn av bikuben. Det er beroligende og nesten meditativt å ta seg tid til disse studiene.
Dronningen du ser på bildet
er i ferd med å stikke bakkroppen sin ned i en celle for å legge egg.
I høysesongen på forsommeren legger hun opptil 2.000 egg i døgnet. Samlet veier disse mer enn hennes egen kroppsvekt. Inne i kuben er det totalt mørkt. Dronningens hoff styres ved hjelp av kjemisk kommunikasjon. Hvert bifolk har sin egen utgave.
Organisasjonsmedarbeideren vår
kommer til å arbeide mye med prosjekter og kompetanseheving blant medlemmene våre samt informasjonsvirksomhet til aktuelle deler av samfunnet.
De fleste medlemmene har birøkt som hobby, men en god del har også bier og honningproduksjon som næring. Vi har fokus på å legge til rette for mer næringsrettet birøkt, selv om også hobbybirøktere skal føle seg hjemme i vår organisasjon. Birøkterne i Norge samarbeider tett uansett hvilken årsak de har for å ha bier. Derfor er det så viktig å skape nyttige og hyggelige møteplasser.
Vi opplever stort engasjement
blant våre medlemmer. Samarbeidet om å utvikle økonomien i denne lille, men livsviktige næringen
er stor.
Utvikling av snille
og svermtrege bier med høyt honningutbytte og god pollineringsevne er våre
viktigste avlsmål.
Bienes største samfunnsverdi ligger i det arbeidet de gjør ved å pollinere ulike nyttevekster. Med tilgang til nok bier, blir det rikelig med blåbær, tyttebær og bringebær i skogen. Det blir bedre kvalitet og større avlinger på epler, pærer, plommer og kirsebær. Oljevekstene i de gule åkrene på Østlandet og i Trøndelag blir også raskere modne og gir bedre avlinger. Biene våre pollinerer både kulturvekster og ville planter. De har en uvurderlig verdi for oss mennesker. Vi håper du vil søke stillingen som organisasjonsmedarbeider i Norges Birøkterlag. Da blir du en viktig brikke i det grønne arbeidet
med Norges minste, og kanskje viktigste, husdyr.
Når du åpner kuben
for aller første gang,
blir du møtt av en helt ny verden. Biene har brukt over 100 millioner år på å tilpasse seg og samarbeide med ville blomster. Blomstene reklamerer for nektaren sin med flotte farger og mønstre.
Det siste oppdraget enkeltbien
gjør for samfunnet sitt er å fly ut å hente nektar og pollen. Når bien først har bestemt seg for en blomsterart, er hun tro mot denne til det ikke er mer å hente. Tilbake i kuben, forteller hun sine søstre om hvor de bør fly for å hjelpe henne med innsamlingen. Denne kommunikasjonen foregår ved hjelp av en dans. Ut av dansen, leser de andre retningen i forhold til sola, avstand, hvor mange planter det er snakk om og ikke minst hvilken kvalitet nektaren har.
Der det er 10 birøktere,
finnes det 11 meninger,
heter det. Det positive er at birøkterne aldri går tomme for meninger, testinger og diskusjoner. Her diskuteres det om man bør ha to dronninger i en kube, eller bare én som er absolutt mest vanlig. Mange av meningene blir omtalt i bladet Birøkteren som kommer ut 11 ganger per år. Bladet blir grundig lest og oppgis som en viktig årsak til å fortsette medlemskapet.